Tragedien

Fredag ettermiddag hører man at det har gått av ei bombe i Oslo. Slo på TV, trudde det var bilder fra andre land, ikke Norge! Ser ut som ei krigssone, mennesker er blodige, mennesker gråter - å dem snakker norsk. Dette skjer i mitt land, det trygge landet som andre kommer for å bli trygg, for å unngå slike ting som smeller og dreper.
Sitter lamslått å ser på, mange skadet, alvorlig - meldinger om omkommne av bombe i Norge kommer også, dette blir ganske masse på en gang. Sitter lammet, slår på Facebook for å sjekke kjente og kjære. Det er ferie, og mange kan være rammet.

Så kommer det mer - Utøya der skal det være en som skyter vilt rundt seg, der er det masse Ungdommer som er samlet. AUF har sin årlige sommerleir der, og der er det flere hundre ungdommer, engasjerte ungdommer som gjør det som vi gjør i Norge, vi møtes, vi snakker, vi samhandler, og vi er med på det som vi velger å være med på. Ungdommer som er samfunnsengasjerte og har meninger om livet og samfunnet vårt. Ungdommer som har  voksenopplæring, ungdommer som har valgt noe dem vil være en del av, bruker det som vi har i Norge - frihet til å velge, og mene og ytre det dem  tror på. AUF har en lang historie, og dem eier den øya, dem er en utviklende og sunn arena for unge mennesker som skal inn i en voksen verden en gang, noe som noen av dem ikke fikk, fordi et menneske bestemte seg for å drepe dem, brutalt sakt, men så sant.
Et menneske som er beregnende, kynisk og har planlagt dette. Vedkommende bruker en politiuniform, og i Norge er denne politiunformen et symbol på trygghet, og sikkerhet. Han lurer dem, han lokker dem, og han skyter dem mens dem er forsvarsløs, og lett å ta.

Jeg har ikke ord, og jeg må si at dette er tøft, vondt og hardt å være vitne tell - høre unge vonde skrik på tvèn, teven har stått på i hele dag, hele går, og langt på natt. Hører den ene historien etter den andre. Forferdelig, og vi vet ikke omfanget, kan prøve å sette oss inn i. Tenker på foreldre, og andre pårørende, og kondolere til dere som har mistet det kjæreste dere har, gråter med dere. Til dere som har fått hjem deres kjære datter eller sønn, gråter av glede med dere, og gode ønsker for dere, og føler med deres barn i sorgen av tapene deres, tapene av de vennene deres som ikke ble med hjem.

Syns dette har vært forferdelig, og vondt å se - hvorfor ser jeg på dette, tårer triller hele tiden, kjenner angst, og bitterhet, sorg og alt mulig. Ja, hvorfor ser eg på dette da - hvorfor ikke? Ungdommer har hatt en forferdelig opplevelse, dem har sett døde, sett venner som er blitt skutt, dem har opplevd krigssone på nært hold. Traumatiske opplevelser dem blir å ha med seg inn i livet - for å forstå - hvis man kan klare det.
Har hørt historier tidligere, hvor man skal høre - distansere seg - den gangen hører jeg - distanserer meg ikke - gråter med deg i sorgen - hører skrikene dems - Så kjære Gud - siden jeg tror det finnes en Gud -. en kraft som er sterkere enn mennesket - hjelp dem vidre i livet, Amen.

Lite scrapping...

Men det kommer mer etterhvert....

Sommer, sommer og atter sommer :-)

Ja, da var det på tide med et nytt kort, og det ble et sommerkort. Tilda på tur i en sommerbursdag med stråhatt og blomster.

Har brukt: Kartong, Pion mønsterark, svirle fra Marianne design, fargelagt med tuch tusjer, glitter fra sticles, perler fra storyteller, sommerfuggelpunch fra Marta Stewaert, svertet med distress ink, Roser fra Papirdesign og storyteller. Da trur æ at alt e kommet me....foresten har æ oxo brukt promaker tusjer - nesten litt Ole Brum...ja takk begge deler....men man kan fint kombinere promakere og touch tusjer.

Utfordringer:

Målselv scrapping. http://www.scrappegledeimalselv.blogspot.com/

 Kort O Mania http://kortudfordring.blogspot.com/

Litt gammelt...

 Snuppa mi, og bildet er tatt og scrappet i 2009

 Snuppa mi og mannen, 2010

 Kebab, katta mi - en hund kom inn...

 Kattene mine, Chamira og Kebab...

Diamantene mine, drengen og snuppa mi



Ennå et sommerbryllup